Dados sobre a Noru­ega

Ban­deira:

noruega bandeira

Bra­são de armas:

Nome ofi­cial:

Reino da Noru­ega

Capi­tal:
Oslo

Área do país:

385.155 km²

Fron­tei­ras:
Fin­lân­dia, Sué­cia e Rús­sia

Regime gover­na­men­tal:

Monar­quia cons­ti­tu­ci­o­nal

Demo­cra­cia par­la­men­tar

Casa Real:

Harald V, rei da Noru­ega, nas­cido a 21 de feve­reiro de 1937

Sonja, rai­nha da Noru­ega, nas­cida a 4 de julho de 1937

Haa­kon, prín­cipe her­deiro da Noru­ega, nas­cido a 20 de julho de 1973

Mette-Marit, prin­cesa da Noru­ega, nas­cida a 19 de agosto de 1973

Ingrid Ale­xan­dra, prin­cesa da Noru­ega, nas­cida a 21 de janeiro de 2004

Sverre Mag­nus, prín­cipe da Noru­ega, nas­cido a 3 de dezem­bro de 2005

Popu­la­ção:

5.165.802 habi­tan­tes a 1 de janeiro de 2015. Esti­ma­tiva para 2020: 5.367.580 habi­tan­tes

A Noru­ega tem uma popu­la­ção nativa de lapões e cinco mino­rias naci­o­nais. Como mino­rias naci­o­nais entende-se gru­pos com longa tra­di­ção à Noru­ega.

Lín­gua ofi­cial:

Noru­e­guês (bokmål e nynorsk)

Lapão/sami (três lín­guas sami, sami do Norte, sami de Lule e sami do Sul) que são equi­va­len­tes ao noru­e­guês nos con­ce­lhos de Kau­to­keino, Karas­jok, Tana, Por­san­ger e Nes­seby em Finn­mark, Kåf­jord e Lavan­gen em Troms, Tysf­jord em Nor­dland, e Røyr­vik e Snåsa em Nord-Trøndelag. Além disso, o kven e o romani ou români são reco­nhe­ci­dos como lín­guas mino­ri­tá­rias. A lin­gua­gem ges­tual noru­e­guesa tem um esta­tuto ofi­cial, prin­ci­pal­mente atra­vés do dis­posto na Lei da Edu­ca­ção.

Dia Naci­o­nal da Noru­ega:
17 de Maio
Assi­na­tura da Cons­ti­tui­ção da Noru­ega na cidade de Eids­voll: 17 de Maio de 1814

Uni­dade mone­tá­ria:
Coroa noru­e­guesa, NOK

Fonte: SSB
Tra­du­ção: Folium For­lag og Trans­latør­ser­vice

 


Hino Naci­o­nal da Noru­ega: “Ja, vi els­ker dette lan­det”
Letra: Bjørnst­jerne Bjørn­son, 1859
Com­po­si­ção: Rikard Nor­draak, 1863

                   

1.

Ja, vi els­ker dette lan­det,

som det sti­ger frem,
furet, vær­bitt over van­net,
med de tusen hjem.
Els­ker, els­ker det og ten­ker
på vår far og mor
og den saga­natt som sen­ker
drømme på vår jord.
2.
Dette lan­det Harald ber­get
med sin kjem­pe­rad,
dette lan­det Håkon ver­get,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
kor­set med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
3.
Bøn­der sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tor­dens­ki­old langs kys­ten lynte,
så den lys­tes hjem.
Kvin­ner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
4.
Vis­st­nok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøv­des noen gange,
og det stod på spill;
ti vi hel­ler lan­det brente
enn det kom til fall;
hus­ker bare hva som hendte
ned på Fre­drikshald!

5.
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav fader­kraft å bære
hun­gersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav for­lig.
6.
Fien­den sitt våpen kas­tet,
opp visi­ret fór,
vi med undren mot ham has­tet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skam­men
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brø­dre sam­men,
og skal sådan stå!
7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Lan­det ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjem­pet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lem­pet,
så vi vant vår rett.
8.
Ja, vi els­ker dette lan­det,
som det sti­ger frem,
furet, vær­bitt over van­net,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir kre­vet,
for dets fred slår leir.